Scandinavian Working Papers in Economics

HERO Online Working Paper Series,
University of Oslo, Health Economics Research Programme

No 2002:18: Hva betyr forskning, utdanning og reisetid for sykehusenes kostnader?

Sverre A.C. Kittelsen (), Jon Magnussen and Fredrik Niclas Piro
Additional contact information
Sverre A.C. Kittelsen: Frischsenteret, Postal: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo, Norway
Jon Magnussen: Sintef UNIMED Helsetjenesteforskning
Fredrik Niclas Piro: Institute of Health Management and Health Economics, Postal: P.O. Box 1089 Blindern, NO-0317 Oslo, Norway

Abstract: Rapporten ser på konsekvensene av forskning, utdanning og reisetid på sykehusenes kostnader. Analysen er gjennomført ved å estimere en generell sammenheng mellom sykehusens driftskostnader på den ene siden og pasientbehandling, forskning, undervisning og reisetid på den andre. Sykehusene har til nå ikke hatt god statistikk på hvor mye som produseres av forskning og undervisning, så data har blitt innhentet fra eksterne kilder som en del av prosjektet. Med kun tre års observasjoner av 53 norske sykehus er en nødt til å bruke metoder som legger føringer på hva slags tallmessige sammenhenger som finnes. Analysene er dermed bedre egnet til å svare på hvorvidt en variabel har stor eller liten effekt på kostnadene enn til å beregne nøyaktige kostnader pr forskningsenhet eller undervisningsenhet. Resultatene viser at forskning koster, og at det ikke oppveies av noen økt produktivitet fra sykehus med mye forskning. Kostnaden for en ekstra doktorgrad er anslått til mellom 2 og 6 millioner kr, og en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift vil koste mellom 125 og 600 tusen kr avhengig av kvaliteten på tidsskriftet. Forskningsaktiviteten er imidlertid ujevnt fordelt. Ansatte ved regionsykehusene og Radiumhospitalet er medforfattere på over 80% av alle publiserte artikler. Resultatene tyder på at det også er ved disse sykehusene det er billigst å drive forskning. Sykehusenes kostnader øker neppe vesentlig med økende omfang på medisinerutdanningen, og øker kun svakt med økende omfang på utdanning av høgskolestudenter, sannsynligvis fordi studentene gjør nyttig arbeid for pasientene og sykehuset som en del av utdanningen. Kostnadene for sykehusene øker derimot klart ved økende omfang på turnuskandidater, og med økende andel leger i spesialistutdanning. Det er imidlertid vanskelig å komme med gode tallanslag for kostnadene ved utdanning. Det er ikke mulig å etablere noen entydig sammenheng mellom pasientenes gjennomsnittlige reisetid til sykehusene og sykehusenes kostnader. Dersom det er pasientgrupper som heller blir innlagt enn behandles poliklinisk fordi de har lange reiser, kan sykehusene få økt sine kostnader. For sykehusene i analysen motvirkes slike kostnadsøkninger av at pasienter med lang reise oftere blir overført mellom sykehus, noe som ikke fanges opp tilfredsstillende i dagens pasientstatistikk.

Keywords: Sykehusdrift; driftskostnader; FOU; forskning; reisetid; utdanning

JEL-codes: I12; I18

35 pages, June 30, 2009

Full text files

HERO2002_18.pdf PDF-file 

Download statistics

Questions (including download problems) about the papers in this series should be directed to Kristi Brinkmann Lenander ()
Report other problems with accessing this service to Sune Karlsson ().

This page generated on 2020-02-16 18:57:30.