Scandinavian Working Papers in Economics
HERO Online Working Paper Series,
University of Oslo, Health Economics Research Programme
No 2005:3: Utviklingen i fastlegenes listelengder, driftsinntekter og takstbruk
Geir Godager (geircgo@medisin.uio.no), Tor Iversen (tor.iversen@medisin.uio.no) and Hilde Lurås (hilde.luras@ahus.no)
Additional contact information
Geir Godager: Institute of Health Management and Health Economics, Postal: P.O. Box 1089 Blindern, NO-0317 Oslo, Norway
Tor Iversen: Institute of Health Management and Health Economics, Postal: HERO / Institute of Health Management and Health Economics, P.O. Box 1089 Blindern, NO-0317 Oslo, Norway
Hilde Lurås: Institute of Health Management and Health Economics, Postal: P.O. Box 1089 Blindern, NO-0317 Oslo, Norway
Abstract: Fastlegene i de tidligere forsøkskommunene har i 2003 kortere lister enn de hadde da fastlegeforsøket ble igangsatt i 1993. Listene er imidlertid fremdeles lengre i disse kommunene enn i landet for øvrig. Samtidig ser vi at gjennomsnittslegen i forsøkskommunene har færre ledige plasser på sin liste enn fastlegene ellers i landet. Dette henger trolig sammen med at det i de tidligere forsøkskommunene fortsatt er en dårligere legedekning enn landsgjennomsnittet for norske kommuner. I perioden etter reformen har gjennomsnittslegen i forsøkskommunene nedjustert sine listetak. På landsbasis har omtrent 21 % av fastlegene oppjustert sitt listetak fra 2001 til 2003, mens 22 % har nedjustert sine listetak. Siden den landsomfattende ordningen ble innført har utviklingen gradvis gått i retning av at færre fastleger opplever å ha kortere liste enn det oppgitte listetaket. I perioden 1994 til 2003 har brutto driftsinntekter for fastlegene i de tidligere forsøkskommunene økt. Veksten i driftsinntekter per person har vært høyere enn veksten i total driftsinntekt. Før den landomfattende reformen hadde legene i forsøkskommunene betydelig høyere driftsinntekter enn i landet for øvrig, noe som trolig kan forklares med den lave legedekningen i disse kommunene. Fastlegene i forsøkskommunene har fortsatt noe høyere driftsinntekter enn ellers i landet, men forskjellene har blitt mindre i perioden etter 2001. Bruken av ordinær konsultasjonstakst, bruken av enkel pasientkontakt og samlet bruk av laboratorietakster per person på fastlegens liste har gått ned i perioden 2001-2003. Bruken av tidstaksten er imidlertid på et litt høyere nivå i 2003 enn i 2001. Det kan altså tyde på at befolkningen får noen færre konsultasjoner, men at konsultasjonene i gjennomsnitt har blitt lengre. Resultatene tyder også på at spesialister i allmennmedisin har en noe annen takstbruk enn ikke-spesialister, samt at leger med kortere listelengde enn oppgitt listetak, yter flere og lengre konsultasjoner per pasient på lista en de øvrige fastlegene.
Keywords: fastlegeordningen; listelengde; fastelegereformen
JEL-codes: I18
55 pages, June 7, 2009
Full text files
HERO2005_3.pdf
Questions (including download problems) about the papers in this series should be directed to Kristi Brinkmann Lenander (k.b.lenander@medisin.uio.no)
Report other problems with accessing this service to Sune Karlsson (sune.karlsson@oru.se).
RePEc:hhs:oslohe:2005_003This page generated on 2024-09-13 22:16:49.