Scandinavian Working Papers in Economics

HERO Online Working Paper Series,
University of Oslo, Health Economics Research Programme

No 2005:3: Utviklingen i fastlegenes listelengder, driftsinntekter og takstbruk

Geir Godager (), Tor Iversen () and Hilde Lurås ()
Additional contact information
Geir Godager: Institute of Health Management and Health Economics, Postal: P.O. Box 1089 Blindern, NO-0317 Oslo, Norway
Tor Iversen: Institute of Health Management and Health Economics, Postal: HERO / Institute of Health Management and Health Economics, P.O. Box 1089 Blindern, NO-0317 Oslo, Norway
Hilde Lurås: Institute of Health Management and Health Economics, Postal: P.O. Box 1089 Blindern, NO-0317 Oslo, Norway

Abstract: Fastlegene i de tidligere forsøkskommunene har i 2003 kortere lister enn de hadde da fastlegeforsøket ble igangsatt i 1993. Listene er imidlertid fremdeles lengre i disse kommunene enn i landet for øvrig. Samtidig ser vi at gjennomsnittslegen i forsøkskommunene har færre ledige plasser på sin liste enn fastlegene ellers i landet. Dette henger trolig sammen med at det i de tidligere forsøkskommunene fortsatt er en dårligere legedekning enn landsgjennomsnittet for norske kommuner. I perioden etter reformen har gjennomsnittslegen i forsøkskommunene nedjustert sine listetak. På landsbasis har omtrent 21 % av fastlegene oppjustert sitt listetak fra 2001 til 2003, mens 22 % har nedjustert sine listetak. Siden den landsomfattende ordningen ble innført har utviklingen gradvis gått i retning av at færre fastleger opplever å ha kortere liste enn det oppgitte listetaket. I perioden 1994 til 2003 har brutto driftsinntekter for fastlegene i de tidligere forsøkskommunene økt. Veksten i driftsinntekter per person har vært høyere enn veksten i total driftsinntekt. Før den landomfattende reformen hadde legene i forsøkskommunene betydelig høyere driftsinntekter enn i landet for øvrig, noe som trolig kan forklares med den lave legedekningen i disse kommunene. Fastlegene i forsøkskommunene har fortsatt noe høyere driftsinntekter enn ellers i landet, men forskjellene har blitt mindre i perioden etter 2001. Bruken av ordinær konsultasjonstakst, bruken av enkel pasientkontakt og samlet bruk av laboratorietakster per person på fastlegens liste har gått ned i perioden 2001-2003. Bruken av tidstaksten er imidlertid på et litt høyere nivå i 2003 enn i 2001. Det kan altså tyde på at befolkningen får noen færre konsultasjoner, men at konsultasjonene i gjennomsnitt har blitt lengre. Resultatene tyder også på at spesialister i allmennmedisin har en noe annen takstbruk enn ikke-spesialister, samt at leger med kortere listelengde enn oppgitt listetak, yter flere og lengre konsultasjoner per pasient på lista en de øvrige fastlegene.

Keywords: fastlegeordningen; listelengde; fastelegereformen

JEL-codes: I18

55 pages, June 7, 2009

Full text files

HERO2005_3.pdf PDF-file 

Download statistics

Questions (including download problems) about the papers in this series should be directed to Kristi Brinkmann Lenander ()
Report other problems with accessing this service to Sune Karlsson ().

This page generated on 2020-02-16 18:57:30.